N’Paul satt å såg på fotbaill, da kjærringa kom, sprættsint:

– «Sjå å prat med denna guttlørven din, hain nækter å adlyde aille beskjea mine».

N’Paul snuidde sæ morsk ått gutten, å sa:

– «Hæss våger du å itte adlyde mor di? Trur du att du er bere einn mæ, eill»?