Nabokjærringa fainn ut at bikkja hennes itte hørdde, å je kjørdd’a teill teill dyrlegen.

Det viste sæ at problemet var hår i øra, så dyrlegen reinse beigge øra, å bikkja hørdde att.

Dyrlegen sa, at fær å færhindre atte detta skjedde att, skuill’a kjøpe «Nair» hårfjærner, å gni det inn i øra på bikkja ein gong i månen.

Ho gikk inn på appoteket, å ba om «Nair» hårfjærner. Appotekern plokke det fram, å sa:
– «Om du bruker detta uinner æørma, må du itte bruke deodorant på to daar etterpå».

– «Je skær itte bruke detta uinner ærma», svara ho.

– «Om du skær bruke det på leigga, må du itte barbere dam på fire daar», sa appotekern.

– «Je skær itte bruke det på leigga heiller», svar ho, «om du absoluitt må væta det, skær je bruke det på min Schnauser».

Appotekern rynke øyebryna, å svara:
– «Da bær du itte sykkle på ei viku»!