Du kain ingenting ta med dæ  

Del morroa med vænna dine


Hain var ein maskinentreprenør som hadde greidd sæ bra, sjæl omm’n var nåe «skruidd», fær å seia det slik.  Da’n fækk ein alvorlig diagnose, fækk’n kjærringa teill å ta ut aille peinga hass frå banken, å leigge dam sammen med aille de «svarte peinga» hass, i to sækker på læfte.

Hain teinkte att’n kuinne grabbe dam i farten, da’n «drog» opp teill himmeln.

Dein snille kjærringa hass gjordde somm’n ba om, færdde hær eineste instruks.

To måner etter att’n daue, gikk a opp fær å rødde i klea hass, somm’n hadde gått med på å gi bort.  Der fækk’a sjå dessa sækka med peinger, å sa:

– «Denna gammle tosken, je skuille sætt dam i kjeller’n»!

 

Han var en maskin-entreprenør som hadde greidd seg bra, selv om han var noe «skrudd», for å si det slik.  Da han fikk en alvorlig diagnose, fikk han kona til å ta ut alle pengene hans fra banken, og legge de sammen med alle de «svarte pengene» hans, i to sekker på loftet.

Han tenkte at han kunne grabbe dem i farten, da han «dro» opp til himmelen.

Den snille kona hans gjorde som han ba om, fulgte hver eneste instruks.

To måneder etter at han døde, gikk hun opp for å rydde i klærne hans, som han hadde gått med på å gi bort.  Der fikk hun se disse sekkene med penger, og sa:

– «Denne gamle tosken, jeg skulle satt de i kjelleren»!

 



Del morroa med vænna dine