Gætt svara

N’Morten kom hemmat, mækkette å gjønnomblaut.

– «Mein Morten, hæ har du gjort»??

– «Je snubble, å datt oppi eit vasshæl».

– «Åsså med finklea på»?

– «Ja, je rakk itte å kle tå mæ».

Bokmål

Morten kom hjem, skitten og gjennombløt.

– «Men Morten, hva har du gjort»??

– «Jeg snublet, og falt oppi et vannhull».

– «Og så med finklærne på»?

– «Ja, jeg rakk ikke å kle av meg».

Itt’nå å leva fær

Ein ansvarli far sætte sæ ne med sønn sin ein dag å spordde om’n hadde hørdd om «blomsten og bien».

– «Det vil je itte væta!» sa sønnen, «lov mæ at du itte seier nåe om det!» fortsætte gutten meinns tåren trille nerover kjækan hass.
Far hass vart færundre, å spordde gutten hæ som var så gæli.
– «Å, pappa! Da je var 6 vart je færtærdd at julenissen itte fainns, da je vart 7 sa du at påskehæran itte var virkli å da jeg vart 8 sa du at tainnfeen bære var oppspinn..».
– «Hvis du nå skær færtællja mæ at vaksne itte puler – har je ittnå å leva fær»!

Bokmål

En ansvarlig far satte seg ned med sin sønn en dag og spurte om han hadde hørt om «blomstene og biene».

– «Det vil jeg ikke vite!» sa sønnen, «lov meg at du ikke sier noe om det!» fortsatte gutten mens tårene trillet nedover kinnet hans.
Hans far ble forundret, og spurte gutten hva som var så galt.
– «Å, pappa! Da jeg var 6 ble jeg fortalt at julenissen ikke fantes, da jeg ble 7 sa du at påskeharen ikke var virkelig og da jeg ble 8 sa du at tannfeen bare var oppspinn..».
– «Hvis du nå skal fortelle meg at voksne ikke puler – har jeg ikke noe å leve for»!

Hæffer…………

N’Jon satt å les avisa, der det sto ein artikkel om ei gærpen skuespellerinne, som skuille gifte sæ med ein kjinnt fotbållspellar.
Hain var kjinnt fær å kuinne skru båll’n hærtt’n ville, å fækk mål på både straffe, frispærk å kårner, mein – aille visste att’n var dom som eit brø.
N’Jon snuidde sæ mot kjærringa å sa:
– «Je har ailldri skjønnt hæffer de stærste stauillinga får de peneste kvinnfælka».
Ho såg på’n, smile som ei sol, å sa:
– «Oii, tusen takk, kjære»!

Bokmål

Hvorfor…….

Jon satt og leste i avisa, der det sto en artikkel om en veldig pen skuespillerinne, som skulle gifte seg med en kjent fotballspiller.
Han var kjent for å kunne skru ballen hvor han ville, og fikk mål på både straffe, frispark og corner, men – alle visste at han var dum som et brød.
Jon snudde seg mot kona og sa:

– «Jeg har aldri skjønt hvorfor de største tullingene får de peneste kvinnfolkene».

Hun så på ham, smile som en sol, og sa:

«Oii, tusen takk, kjære»!

På besøk i Grue

Ein gutt frå Oslo var på ferie hos slækta i Grue, å måtte ligga på romme sammen med sønn i huset.  Da dam la sæ, fækk’n sjå at Grue-gutten satt på kne jæmte seinga, med beigd hugu å eit salig uttrykk i tryne.
Hain bestæmmte sæ fær å fælje de lokale skikken, å knele på si sie tå seinga.
Gruegutten såg på’n, å spordde:
– «Hæ driver du med»??
– «Det samma som dæ», svara’n, fær itte å virke dom.
– «Da blir a mor sprættsint, fær potta er på denna sia»!

En gutt fra Oslo var på ferie hos slekten i Grue, og måtte ligge på rommet sammen med sønnen i huset.  Da de la seg, fikk han se at Grue-gutten satt på kne ved siden av senga, med bøyd hode og et salig uttrykk i ansiktet.
Han bestemte seg for å følge de lokale skikkene, og knelte på sin side av senga.
Grue-gutten så på ham, og spurte:
– «Hva driver du med»??
– «Det samme som deg», svarte han, for ikke å virke dum.
– «Da blir min mor skikkelig sint, for potta er på denne siden»!

Adoptert

N’Christian hadde vørti 6 år, å dreiv å lekte med nabogutten. Hain gikk uti stua å spordde:
– «Du pappa, hæsse lagar’n onger»?
Far hass vart heilt færfærde, hain var itte forberedt på detta så tili, så’n vart bære sittan å harke å stamme nåa ord.  N’Christian ga opp.

Hain gikk innatt ått kammeraten å sa:
– «N’Pappa hadde itte snøring. Hain vart så flau att’n seikkert itte har gjort det. Je må væra adoptert»!

Christian hadde blitt 6 år, og lekte med nabogutten. Han gikk ut i stua og spurte:
– «Du pappa, hvordan lager man unger»?
Hans far ble helt forferdet, han var ikke forberedt på dette så tidlig, så han ble bare sittende å harke og stamme noen ord.  Christian ga opp.

Han gikk inn til kammeraten og sa:
– «Pappa hadde ikke snøring. Han ble så flau at han sikkert ikke har gjort det. Jeg må være adoptert»!

 

Tampax

Ein liten gutt sto framma disken på apoteke:
– «Hæ vil du ha da»?
– «Tampax».
– «Tampax? Skær du handle fær mora di»?
– «Nei».
– «Fær søstra di da»?
– «Nei. Je har lesi i ukeblaa at da’n bruker Tampax kain’n både svømme å sikkle – å det kain itte je»!

 

En liten gutt sto foran disken på apoteket:
– «Hva vil du ha da»?
– «Tampax».
– «Tampax? Skal du handle for din mor»?
– «Nei».
– «For din søster da»?
– «Nei. Jeg har lest i ukeblader at da man bruker Tampax kan man både svømme og sykle – å det kan ikke jeg»!

 

Fættie  

Veissle Malin på 7 kom hemmatt frå skula.

– «Hei vænnen» sa mora hennes, «hæ har dø gjort på skula i dag, da»?

– «Vi prate om familia våre», svara a Malin, «å om hærtte onga kommer ifrå».  Å så binnt’a å grine.

– «Mein hæffer griner du», spordde mora, «detta var fuill eit morrosammt tema»?

– «Nei» svara a Malin, «det var kjæmpeflaut»!

– «Hæffer det»?

– «N’Sigvart sa at det er storken som kommer med onga, å a Nina sa at dam gir bort onger på barnehjemma. Så færtærdde a Nora at ho var kjøpt på sjukehuset».

– «Ja, mein det er fuill itte nåe å grine å klaga fær», spordde mora.

– «Nei – mein da det vart min tur», svara a Malin hikstende, «var det itte så morro å færtællja at vi er så fættie at du å’n pappa måtte laga mæ sjæl»!

 

Vesle Malin på 7 kom hjem fra skolen.

– «Hei vennen» sa hennes mor, «hva har dere gjort på skolen i dag, da»?

– «Vi pratet om familiene våre», svarte Malin, «og om hvor barna kommer fra».  Og så begynte hun å gråte.

– «Men hvorfor gråter du», spurte hennes mor, «dette var vel et morsomt tema»?

– «Nei» svarte Malin, «det var kjempeflaut»!

– «Hvorfor det»?

– «Sigvart sa at det er storken som kommer med barna og Nina sa at de gir bort unger på barnehjemmene. Så fortalte Nora at hun var kjøpt på sykehuset».

– «Ja, men det er vel ikke noe å gråte og klage for», spurte hennes mor.

– «Nei – men da det ble min tur», svarte Malin hikstende, «var det ikke så moro å fortelle at vi er så fattige at du å pappa måtte lage meg selv»!