Vil du ha mat?

Kjærringa spordde gubben sin omm’n ville ha frokost:

– «Hæ seier du teill eigg å beiken, ei brøskive å ein kopp kaffe»?

– «Nei takk, je er itte suiltinn», svara’n, «denna viagra’n har gjort at je itte har matløst».

Nåa timer seinere spær’a omm’n vil ha lunch, å teillbir’n tomatsuppe, hemmebaka ruinn-støkker å eit ostesmærebrø, mein hain svarar det samma:

– «Nei takk, je er itte suiltinn, denna viagra’n har tigi ifrå mæ matløsta».

Da det vart middastid, spordd’a om hæ’n ville ha:

– «Vil du ha kjøttkater i bron saus eiller pølser i pottisstappe»?

– «Nei, viagra’n har tigi ifrå mæ aill matløsta».

Denna gonga svara a gærsint:

– «Vell, i så faill, kom dæ tå mæ, så je får eta.  Je er gærsuiltinn».

Ny tiss

Veissle Olemainn satt i badekare, å såg misfærneigd på tissen sin.

– «Mamma, je trur je skær kjøpe mæ ein ny å stærre tiss», sa’n.

– «Det går itte an å kjøpe ny tiss», svara mor hass.

– «Å jo da, je såg att’n pappa tog plastikken tå sin nye i går, da’n kom ut frå romme teill hushjælpa»!

Bra utstyr

Ein familie på Væstsia kuinne itte få onger, å bestæmte sæ fær å bruke ein donor fær å starte familie.

Dein dagen donorn skuille kåmmå kjisse gubben kjærringaåg sa:

– «Vel, je går bort nå, nå bær donorn snart væra her».

Ein hælv time seinere, ved ein tilfeildighet, kom ein dær-teill-dær bebi-fotograf frå biin innom, å banke på i håp om å gjære eit salg.

– «God morgen, frue», sa’n, «je har kømmi fær å teilbi …»

– «Ah, du treinger itte å færklare», avbrøt kjærringa litt flau, «Je har veinte på dæ».

– «Har du virkeli det»? sa fotografen, «ja, det er bra. Visste du at bebier er min spesialitet»?

– «Det er det gubben min å je hadde håpe. Kom inn å sitt ne».

Etter ei staunn spær a, rødmende:

– «Vel, hæsse skær vi binne»??

– «Overlat aillt teill mæ. Je prøver vanlivis to i badekaret, ein på såffa’n å kanskji eit par på seinga. Nåa gonger kain det væra arrti på stuegølv der du virkelig kain spre ailt ut».

– «Bad, stue gælve? Neppe overraskende at det itte har fungert fær’n Harry å mæ»!

– «Ja, frue, je kain itte gi nåa garantier. Mein om vi prøver fleire ulike steillinger å je skuter frå ein sæks – sju vinkler, er je seikker på at du vil bli færneigd med resultatet.»

– «Puh!, Det er flott»! gispet kjærringa.

– «Frue, i min jobb må’n lære at det tær sin tid. Jeg ville elske å være inn å ut på fæm menutter, mein je er seikker på at du vil bli skuffet med det».

– «Ja det kjinner je teill vældig gætt,» sa a stille.

Fotografen åpne kufferten sin å tog ut nåa bebi-bilder.

– «Detta skjedde på tæppen tå ein buss,» sa’n.

– «Oh, wow!» utbraut ho.

– «Å dessa tvellinga vart usedvanlig vellikke – da’n teinker på hæ vanskeli mora damms var å ærbe med.»

– «Var a vansk’li»?

– «Ja, det må je seia. Jeg vart teill slutt nøtt teill å ta a me teill parken, fær å få jobben reikti gjort. Fælk sto i ein sirkel ruinnt øss, fire og fæm i breidden fær å få ein titt».

– «Fire å fæm i breidden»??? auga hennes var gærdigre tå færundring.

– «Ja,» sa fotografen. «å i meir einn tre timer å, mora bære skreik å ropte – je kuinne nesten itte konsentrere mæ, å da det vart mærtt måtte je skuinne på fær ekorna binnte å nappe i utstire mitt….».

Kjærringa lente sæ fram:

– «Meiner du at dam faktisk beit i, eh … utstire…»?

– «Det er sainnt, frue … Vel, hvis du er klar, sætter je opp stative mitt, så kan vi sætta igang med det samma»

– «Stativ»??

– «Å ja da, je treinger eit stativ teill å hvile Canon min på. Dein er ailtfær diger teill å bli haullt i hånna i lang tid.»

Da var det at kjærringa gikk å jømmte sæ …

Livatt nyføtt onge

N’Geir Ove (tidligere sjef) hadde kømmi gætt opp i åra, da’n færelske sæ i ei ong jinte i Thailand, som’n gifte sæ me.

Ingen tå dam hadde onger, nåe beigge ville ha, mein hain var steril.

Mein det fainntes det løsning på, der nere i smilets lainn.

På sjukehuse i Pattaya kuinne dam bytte de sentrale dela i hass testikkler, med teilsvarende frå ein ong, viril apekatt.  Opprasjon vart fagmessi bra utført, å værså ni måner etterpå fødde kjærringa ein vælskapt onge.  Gubben, som itte rakk fram i tide, spordde om det vart gutt eiller jinte.

– «Det veit vi itte einnå», svara sjukepleiern, «vi klarer itte å få ongen ned frå taklampa»!

Hauk over hauk

– «Nå», sa’a Mona teill privat-dettektiven, «færdde du etter gubben min i går, slik vi avtala»?

– «Det gjordde je», svara hain, «je færdde etter’n teill ein avsides restaurant, teill ein bar, å teill sluitt teill ei leilighet i gamlebyn».

– «Aha», ropt’a Mona triumferende, «er det nåen som heilst tvil om hæ’n dreiv med»?

– «Nei, absoluitt itte, hain færdde etter dæ»!

Uheldig valg

I reikkti gamle daar var det ein gammaill gubbe som satt på kjerra bak heisten på væg hemmatt etter ein tur på butikken.
I eit skoghaullt vart’n oppmærksom på ei gammaill kjærring som sto i vægakanten å tagg om skjuss.
Gubben var tå det godlynte slage å gjorde plass ått’a ved sida tå sæ. Etter å ha sitti ei staunn i taushet sa kjærringa:

– «Sea du er så snill å ler mæ få sitta på med dæ, så skær du få tre ønsker oppfyllt. Je er næmmli ei ækte traullkjærring».

Gubben trudde liksom itte heilt på’a, mein kikket litt ruinnt sæ fær å finna på eit ønske. Hain fækk auge på heisækken teill heisten bak på kjerra å sa:
– «Ja, det måtte fuill væra at når je kommer hemmatt å tømmer heisækken på gælve, så reinner det ut både guill å edelsteiner».

– «Det skær skje», sa kjærringa, «mein hæ meir ønsker du»?

Gubben satt i tanker, drog sæ litt på kjækan å kjinnte rynker å skjeiggstubb, å sa så:
– «Ja det må fuill væra at da je kommer hemmatt så vil je væra ong å glatt att, som je var da je var 20 år».

– «Ja, det skær skje», sa traullkjærringa, mein hæ er ditt siste ønske»?

Gubben teinkte væl å leingi. Rik, ong å vakker skuille’n jo bli, så hain sa:
– «Ja det måtte fuill væra at je fækk slik reidskap som heisten har».
– «Da skær nukk kjærringa bli væl færneigd», teinkte’n.

– «Ja, det skær skje», sa traullkjærringa, «ønska dine skær bli oppfylt straks du kommer inn tå døra hemme. Takk for skyssen».

Så smatt ho ut tå kjerra å for teill skogs.

Gubben var i tvil heile vægen hemmatt. Væl hemme på væg inn komm’n i tanker om att’n alikavæl skuille ta med sæ heisækken inn fær å tørke’n litt etter reigne som hadde kømmi på væg teill butikken.

Med det samma’n kom inn dæra så følte’n færandringer på kroppen.
Kjærringa som sto borte ved komfyr’n såg på’n å slo heinna sammen å utbraut:
– «Neimein Ola, hæ har du gjort. Du ser jo ut som deingonga vi gifte øss».

N’Ola svara:
– «Det er ingenting mor, sjå her».

Hain tok heisækken å binnte å riste ut heie, å aillt vart med ein gong teill skinnende gull å edelsteiner.

– «Ola, du er ung å sprek, å rike har vi vørtti. Hæ har skjedd….».

– «Dein stærste overraskelsen er att», sa’n Ola, å binnte å brætte ned bokksa fær å vise fram stasen.

Kjærringa slo heinna sammen med eit færskrække uttrykk i anseikte å sa:
– «Hæ er det du har steillt istainn nå…».

N’Ola glana nedover å vart like færbause, å utbraut:
– «Å nei. ……….Je glæmte at je hadde mærra i dag»!!

Takk fær sist

Ein kveill teinkte’n Paul att’n skuille væra morrosam, å sa teill kjærringa:
– «Kanskji vi skuille prøve å væske boksen dine i slankepulver? Teinkj om du går ned nåa kilo på dein digre ræva di»?

Hu vart pæsse færbainna, å ville ha hævn.

Mårå’n etter tok’n eit par uinnerbokser ut frå skuffen, å det støve tå dam. Hain ropte på kjærringa å spordde:
– «Hæffer har du hatt talkum i uinnerboksa mi»?

– «Det er itte talkum, det er kuinstgjøssel»!