N’Olemainn fainn ut att’n skuille gå på kino. Hain kjøpe billetten, å gikk bort fær å kjøpe sæ popcorn. Da’n fækk høre at dein boksen kæste 50 kroner, sa’n:
– «Jøss så gærdyrt, sist je var på kino kæste popcornet 50 øre»!
– «Ja da har du mye å glede dæ teill», svara sæljarn, «filma har fått både færejer å lyd sea dein gong»!
N’Morten kom hemmat, mækkette å gjønnomblaut.
– «Mein Morten, hæ har du gjort»??
– «Je snubble, å datt oppi eit vasshæl».
– «Åsså med finklea på»?
– «Ja, je rakk itte å kle tå mæ».
Morten kom hjem, skitten og gjennombløt.
– «Men Morten, hva har du gjort»??
– «Jeg snublet, og falt oppi et vannhull».
– «Og så med finklærne på»?
– «Ja, jeg rakk ikke å kle av meg».
Det var fæst hoss’n Steinar, å det var gærmye hemmbreinnt på bordet. Dein eine etter dein andre kaffedåkkter’n havnet i gapet teill tørste fæstdeltakere.
Dassen lå i andre etasje, å etter aill dreikkinga måtte’n Ray opp mige. Mein hain hadde vørtti såpæss ustø teill beins at da’n omsider kom sæ opp trappa, datt’n bakleings heile vægen ned att.
De andre kom beinkutende da dam hørdde’n Ray klæsske i gælve, fær å uinnersøke om det var liv i gutten. Det såg slettes itte bra ut, der’n lå blodig nea trappa.
– «Skær vi skaffe dæ ein dåkkter»? ropte’n Steinar.
– «Ja, ja det kainn du gjæra», stønne’n Ray millom smærte-ynka, «mein itte gjær’n så stærk som de færrje………….».
Det var fest hjemme hos Steinar, og det var mye hjemmbrent på bordet. Den ene etter den andre kaffedoktoren havnet i gapet til tørste festdeltakere.
Toalettet lå i andre etasje, og etter all drikkingen måtte Ray opp urinere. Men han hadde blitt såpass ustø til beins at da han omsider kom seg opp trappa, falt han baklengs hele veien ned igjen.
De andre kom springende da de hørte Ray treffe gulvet med et klask, for å undersøke om det var liv i gutten. Det så slett ikke bra ut, der han lå blodig nedenfor trappa.
– «Skal vi skaffe deg en dokter»? ropte Steinar.
– «Ja, ja det kan du gjøre», stønnet Ray mellom smerte-ynka, «men ikke gjør den så sterk som de forrige………….».
En perfekt kvinne.
N’Knut Morten kom inn i dyrebuttikken å sa:
– «Je vil kjøpe 9 rætter, fæm mus å ein påså lus».
– «Det var da ei mærkelig bestilling», sa ho bak disken, «hæ i aill væla skær du med detta»?
– «Husægarn har gitt mæ beskjed om å flætta, å det står i kontrakta at je skær levere leiligheta i samma stainn som da je flætte inn»!
Knut Morten kom inn i dyrebutikken og sa:
– «Jeg vil kjøpe 9 rotter, fem mus og en pose lus».
– «Det var da en merkelig bestilling», sa hun bak disken, «hva i all verden skal du med dette»?
– «Huseieren har gitt meg beskjed om å flytte, å det står i kontrakten at jeg skal levere leiligheta i samme stand som da jeg flyttet inn»!
– «Jeg ønsker at du skal kunne få alt det du vil ha, at alle dine ønsker og håp vil bli oppfylt».
– «Kan jeg få en is»?
– «NEI»!
Da’n Per var 6 år komm’n grinende inn teill mor si:
– «Mamma, mamma, veissleKari lugge mæ»!
– «Itte vær sint», svara mor hass, «ho er så lita att’a itte veit at det gjær vonnt».
Nåa menutter seinere hørdde mora at veissleKari bælja. Ho gikk fær å uinnersøke, å der fainn’a n’Per med eit teillfreds glis, å hain sa:
– «Nå veit’a det»!
Da Per var 6 år kom han gråtende inn til sin mor:
– «Mamma, mamma, lille Kari lugget meg»!
– «Ikke vær sint», svarte hans mor, «hun er så liten at hun ikke veit at det gjør vondt».
Noen minutter senere hørte moren at lille Kari bæljet. Hun gikk for å undersøke, å der fant hun Per med et tilfreds glis, og han sa:
– «Nå vet hun det»!
Lærern: -«Har du eit æksempel på sløsing med enærsji»?
N’Per: – «Å færtællja ei hårreisende historie teill ein fleinskaille kær».
Læreren: -«Har du et eksempel på sløsing med energi»?
Per: – «Å fortelle en hårreisende historie til en flintskallet kar».
– Du bestefar, hvor mye veier en promp?
– Den veier ingenting.
– «Da har jeg gjort i buksa.