Seiltur

N’Kjell Magne å kjærringa var i Fredrikstad, å åt lunsj med eit vænnepar.

Etter lunchen skuille kjærringen ut på shopping, å kæra skuille seile ein tur med båten teill kammeraten.

Detta var itte det lureste dam værdde, fær det bles opp teill storm røtt etter at dam la utpå. I teilleigg var det låg-vattne, så båten havne på gruinn. Dam måtte hoppe uti, å dytte båten tå sandbanken.

Meins dam sto der, gjønnomblaute med vatten teill livet å skauv så sveitta sile, sa’n Kjell Magne:
– «Detta er jaggu bere ein shopping»!

30 år føre.

Da’n Kjell Magne var guttonge, var’n hos onkeln sin i Oslo 17.de mai. Hain gikk gjæmte ein pol’tiheist, kæru som ein hana da’n fækk låne lua tå pol’timainn.

Ei eildre kjærring, som sinns denna guttevælpen masa væl mye, sa fisefint:
– «Du må ikke tro at du er politimann, bare fordi du har den luen på hodet».

N’Kjell Magne såg opp på kjærringa, å svara:
– «Å du må itte tru at du er ei høne, sjæl om du har fjøri hatten»!

Det var ein gong

Det var ein gong to griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset.
Dein eine grisen var ailltid i gætt humør, meins dein are støtt var innmari grinete å sur.
— «Hæffer er du ailltid så negativ»? spordde gla-grisen ein dag.
— «Jo», svara dein are med ei sur mine, «hær gong je hører dessa ækkle hønom kakle, kommer je teill å teinkje på eigg å bacon».

Hårfjærning

Nabokjærringa fainn ut at bikkja hennes itte hørdde, å je kjørdd’a teill teill dyrlegen.

Det viste sæ at problemet var hår i øra, så dyrlegen reinse beigge øra, å bikkja hørdde att.

Dyrlegen sa, at fær å færhindre atte detta skjedde att, skuill’a kjøpe «Nair» hårfjærner, å gni det inn i øra på bikkja ein gong i månen.

Ho gikk inn på appoteket, å ba om «Nair» hårfjærner. Appotekern plokke det fram, å sa:
– «Om du bruker detta uinner æørma, må du itte bruke deodorant på to daar etterpå».

– «Je skær itte bruke detta uinner ærma», svara ho.

– «Om du skær bruke det på leigga, må du itte barbere dam på fire daar», sa appotekern.

– «Je skær itte bruke det på leigga heiller», svar ho, «om du absoluitt må væta det, skær je bruke det på min Schnauser».

Appotekern rynke øyebryna, å svara:
– «Da bær du itte sykkle på ei viku»!

Kjell Magnes nye hobby

Min gode venn Kjell Magne har fått så ny hobby.

Som tur(ist)guide på Finnskogen skær’n i sæmmar arrangere tre daars fisketurer i villmarka, å færuta fiskjing skær’n lære detakera «Fluebinding».

Je har prøvd mæ som tester (færsøkskanin) hemme hoss’n, å je vart imponert over færdiheten hass. Je teillstår – je strauk.

Nåe så gærfint som detta greier je itte.

Vegetarianer

N’Kjell Magne hadde vørtti vegetarianer, så je tok’n med teill butikken, så’n skuille få vælja sjæl.
I frysedisken fainn’n ei pakke det sto «Løvbiff» på, å hain spordde hæsse løv dein var laga tå.

Je svara så ærli som je kuinne:
– «Je er itte heilt seikker, mein je trur det frå det tre’e dam lagar plankesteik tå».

Råd om SEX

Eit eillre par kom teill dåktern å ville ha eit råd.

– «Du skjønner det», sa gubben, «je er skogsarbeider, å da je er ferrdi i skogen så er je så treitt å sliten, at jeg itte får’n teill å stå. Mein slik mitt på dagen da er det nåe ainne, da står’n bære je teinkjer på a Marit. Je har prøvd å kute hemmatt, mein det er så langt att’n dætter ne att da je er hælvvægas».

Dåktern lo litt å sa:

– «Du får ta med dæ bærsa, å da’n er stiv å fin, drær du laus eit skætt. Så kuter dø mot nåen aienn å møtes hælvvægas».

Ja da, dam skuille prøve det.

Eit hælvår seinere kom gubben teill dåktern att, færde att’n hadde fått så gærvont i hugu.
Dåktern spordde høflig hæss det gikk med kjærringa hass.

– «Dåli», svara gubben, «ho spreingte sæ heilt unner æljejakta».