Jubilant

N’Johan hadde vørti 67, å skuille gå tå med pensjon frå trappefabrikken, der’n hadde ærbe i 40 år.

Direktør’n haullt ei værm å følelsesladd tale, å teill sluitt sa’n:

– «Hadde vi kuinni samle aille trappen n’Johan har laga, å skjøtt dam sammen, hadde vi kuinni gått heilt teill himmel’n».

Da kom det rolig frå’n Johan:

– «Je har da stort sett bære laga kjellertrapper je»!

Dagen fær politiske taler!

Bære ein gammail vits, som dø bær komma haug teill hausten.

N’John å’n Per Roarvar vældi engsjert i lokalpolitikken, å dam var bære eni om ein ting, at dein are hadde skulla fær at de gikk gæli.

Etter eit møte i kommunerstire, gikk’n Per Roar bort teil’n John å spordde:

– «Hæ var det du sa i debatten om å leigge ne Sinstru’ skula»?

– «Je sa ittnå, je», svara’n John.

– «Je veit det», sa’n Per Roar, «je bære lurdde på hæss du ordla dæ».

Vegetarianer

N’Kjell Magne hadde vørtti vegetarianer, så je tok’n med teill butikken, så’n skuille få vælja sjæl.
I frysedisken fainn’n ei pakke det sto «Løvbiff» på, å hain spordde hæsse løv dein var laga tå.

Je svara så ærli som je kuinne:
– «Je er itte heilt seikker, mein je trur det frå det tre’e dam lagar plankesteik tå».

Fagforeningspampen

Ein fagfæreningspamp var på reise i utlainne, å etter ei rotblaute på hotellromme heillt aleine, bestæmmte’n sæ fær å gå på ein bordell.
Hain var itte meir omtåke, att’n kom haug sine politiske standpungter.
– «Er dessa som ærber her fagorganisert», spordde’n bordellmamman, som svara:
– «Nei, det er dam itte».
– «Om je betalar 200 Euro, hær mie får jinta da»? spordde’n.
– «Huset tær 150, ho får 50», var svaret.
Fagfæreningspampen fnaus tå svaret, å gikk teill neste bordell, der’n fækk omtreinnt samma svaret.
Mein i dein sjætte bordell’n, mot samma spørsmålet:
– «Er dessa som ærber her fagorganisert», spordde’n.
– «Ja, det er dam», svara denna horemamman.

 – «Om je betalar 200 Euro, hær mie får jinta da»?
 – «Huset tær 50, ho får 150», svara horemamman.
 – «Detta ler sæ høre», svara pampen, å såg sæ ruinnt i lokale.
 – «Da væljer je ho blondina borti hjørne der», sa’n, «å je vil ha to timer me’a».
  – «Det er væl å bra det», svara horemamman, mein a Ester har leingst ansiennitet»!