Bra utstyr

Ein familie på Væstsia kuinne itte få onger, å bestæmte sæ fær å bruke ein donor fær å starte familie.

Dein dagen donorn skuille kåmmå kjisse gubben kjærringaåg sa:

– «Vel, je går bort nå, nå bær donorn snart væra her».

Ein hælv time seinere, ved ein tilfeildighet, kom ein dær-teill-dær bebi-fotograf frå biin innom, å banke på i håp om å gjære eit salg.

– «God morgen, frue», sa’n, «je har kømmi fær å teilbi …»

– «Ah, du treinger itte å færklare», avbrøt kjærringa litt flau, «Je har veinte på dæ».

– «Har du virkeli det»? sa fotografen, «ja, det er bra. Visste du at bebier er min spesialitet»?

– «Det er det gubben min å je hadde håpe. Kom inn å sitt ne».

Etter ei staunn spær a, rødmende:

– «Vel, hæsse skær vi binne»??

– «Overlat aillt teill mæ. Je prøver vanlivis to i badekaret, ein på såffa’n å kanskji eit par på seinga. Nåa gonger kain det væra arrti på stuegølv der du virkelig kain spre ailt ut».

– «Bad, stue gælve? Neppe overraskende at det itte har fungert fær’n Harry å mæ»!

– «Ja, frue, je kain itte gi nåa garantier. Mein om vi prøver fleire ulike steillinger å je skuter frå ein sæks – sju vinkler, er je seikker på at du vil bli færneigd med resultatet.»

– «Puh!, Det er flott»! gispet kjærringa.

– «Frue, i min jobb må’n lære at det tær sin tid. Jeg ville elske å være inn å ut på fæm menutter, mein je er seikker på at du vil bli skuffet med det».

– «Ja det kjinner je teill vældig gætt,» sa a stille.

Fotografen åpne kufferten sin å tog ut nåa bebi-bilder.

– «Detta skjedde på tæppen tå ein buss,» sa’n.

– «Oh, wow!» utbraut ho.

– «Å dessa tvellinga vart usedvanlig vellikke – da’n teinker på hæ vanskeli mora damms var å ærbe med.»

– «Var a vansk’li»?

– «Ja, det må je seia. Jeg vart teill slutt nøtt teill å ta a me teill parken, fær å få jobben reikti gjort. Fælk sto i ein sirkel ruinnt øss, fire og fæm i breidden fær å få ein titt».

– «Fire å fæm i breidden»??? auga hennes var gærdigre tå færundring.

– «Ja,» sa fotografen. «å i meir einn tre timer å, mora bære skreik å ropte – je kuinne nesten itte konsentrere mæ, å da det vart mærtt måtte je skuinne på fær ekorna binnte å nappe i utstire mitt….».

Kjærringa lente sæ fram:

– «Meiner du at dam faktisk beit i, eh … utstire…»?

– «Det er sainnt, frue … Vel, hvis du er klar, sætter je opp stative mitt, så kan vi sætta igang med det samma»

– «Stativ»??

– «Å ja da, je treinger eit stativ teill å hvile Canon min på. Dein er ailtfær diger teill å bli haullt i hånna i lang tid.»

Da var det at kjærringa gikk å jømmte sæ …

Livatt nyføtt onge

N’Geir Ove (tidligere sjef) hadde kømmi gætt opp i åra, da’n færelske sæ i ei ong jinte i Thailand, som’n gifte sæ me.

Ingen tå dam hadde onger, nåe beigge ville ha, mein hain var steril.

Mein det fainntes det løsning på, der nere i smilets lainn.

På sjukehuse i Pattaya kuinne dam bytte de sentrale dela i hass testikkler, med teilsvarende frå ein ong, viril apekatt.  Opprasjon vart fagmessi bra utført, å værså ni måner etterpå fødde kjærringa ein vælskapt onge.  Gubben, som itte rakk fram i tide, spordde om det vart gutt eiller jinte.

– «Det veit vi itte einnå», svara sjukepleiern, «vi klarer itte å få ongen ned frå taklampa»!

Vegetarianer

N’Kjell Magne hadde vørtti vegetarianer, så je tok’n med teill butikken, så’n skuille få vælja sjæl.
I frysedisken fainn’n ei pakke det sto «Løvbiff» på, å hain spordde hæsse løv dein var laga tå.

Je svara så ærli som je kuinne:
– «Je er itte heilt seikker, mein je trur det frå det tre’e dam lagar plankesteik tå».

Heillt på vidda

Ein tå lænnsdmainnsbetjenta i Solør ærbe oppi Finnmark eit år, da’n var nyutdanne.

Ein dag komm’n kjørende på snøscooter innpå vidda, å kom over ein same som tok ein rein bakfrå.

– «Hæ i hælvette er det du driver med», skreik’n.

– «Du skjønner det», svara samen, «at je har så inn i hælvette vondt i ryggen, så je ringte dåkktern. Hain derre byfanten sa atte ‘volta-ren’ var tingen».

Bygutt på jakt

N’Terje frå Oslo var på ferie på ein stor gard i Solør, å ein dag ville’n gå på jakt.

Hain fækk låne rifla teill bonden, å streing beskjed om att’n itte måtte skute nåen tå dyra på gar’n.

N’Terje gikk avgårde, å fækk snart auge på ei gjeit. Hain sneik sæ innpå gjeita, å skaut’a.

Hain hadde itte peiling på dyr, så hain sprang bort teill bonden å tala om att’n hadde skøti nåe.

– «Hæssen såg det ut»? spordde bonden.

– «Det hadde to digre jur, litt skjegg, trång skaille å det lukte pyton».

– «Å faan, har du skøti kjærringa mi»?