Krasj

Ein kær kolliderte med ei dame, beigge bila vart heillt ød’lagt, mein utrulig nukk kom dam beigge frå det uta skader.
Da dam hadde kravlet sæ ut tå bila sa ho:

– «Så du er ein mainn, det var int’ressant. Je er kvinne. Oj, sjå på bilae våre! Det er ingenting att – å vi er uskadd! Detta må væra eit teign frå Gud om at vi skær fortsætta å træffes å bli vænner, å leva løkkelig sammen resten tå våre daar».

Smigret svara kærn:
– «Å ja, je er enig. Detta MÅ væra eit teign frå Gud»!

Ho fortsætte:
– «Å sjå her, her er eit ainne mirakel. Biln min er heillt ød’lagt, mein vinflæska mi er like heil. Gud vil nukk at vi skær dreikke denna vinen å feire hær heldige vi var».

Ho gir flæska teill kærn, som nikker, åpner flæska å dreikker hælvparten.

Han gir så flæska teill a. Ho tær flæska, sætter i kørken, å kærn spær:
– «Skær du itte dreikke nåe»?’

Ho svara:
– «Nei takk. Je trur je skær veinte på pol’ti»!

Seiltur

N’Kjell Magne å kjærringa var i Fredrikstad, å åt lunsj med eit vænnepar.

Etter lunchen skuille kjærringen ut på shopping, å kæra skuille seile ein tur med båten teill kammeraten.

Detta var itte det lureste dam værdde, fær det bles opp teill storm røtt etter at dam la utpå. I teilleigg var det låg-vattne, så båten havne på gruinn. Dam måtte hoppe uti, å dytte båten tå sandbanken.

Meins dam sto der, gjønnomblaute med vatten teill livet å skauv så sveitta sile, sa’n Kjell Magne:
– «Detta er jaggu bere ein shopping»!

30 år føre.

Da’n Kjell Magne var guttonge, var’n hos onkeln sin i Oslo 17.de mai. Hain gikk gjæmte ein pol’tiheist, kæru som ein hana da’n fækk låne lua tå pol’timainn.

Ei eildre kjærring, som sinns denna guttevælpen masa væl mye, sa fisefint:
– «Du må ikke tro at du er politimann, bare fordi du har den luen på hodet».

N’Kjell Magne såg opp på kjærringa, å svara:
– «Å du må itte tru at du er ei høne, sjæl om du har fjøri hatten»!

Uheldig valg

I reikkti gamle daar var det ein gammaill gubbe som satt på kjerra bak heisten på væg hemmatt etter ein tur på butikken.
I eit skoghaullt vart’n oppmærksom på ei gammaill kjærring som sto i vægakanten å tagg om skjuss.
Gubben var tå det godlynte slage å gjorde plass ått’a ved sida tå sæ. Etter å ha sitti ei staunn i taushet sa kjærringa:

– «Sea du er så snill å ler mæ få sitta på med dæ, så skær du få tre ønsker oppfyllt. Je er næmmli ei ækte traullkjærring».

Gubben trudde liksom itte heilt på’a, mein kikket litt ruinnt sæ fær å finna på eit ønske. Hain fækk auge på heisækken teill heisten bak på kjerra å sa:
– «Ja, det måtte fuill væra at når je kommer hemmatt å tømmer heisækken på gælve, så reinner det ut både guill å edelsteiner».

– «Det skær skje», sa kjærringa, «mein hæ meir ønsker du»?

Gubben satt i tanker, drog sæ litt på kjækan å kjinnte rynker å skjeiggstubb, å sa så:
– «Ja det må fuill væra at da je kommer hemmatt så vil je væra ong å glatt att, som je var da je var 20 år».

– «Ja, det skær skje», sa traullkjærringa, mein hæ er ditt siste ønske»?

Gubben teinkte væl å leingi. Rik, ong å vakker skuille’n jo bli, så hain sa:
– «Ja det måtte fuill væra at je fækk slik reidskap som heisten har».
– «Da skær nukk kjærringa bli væl færneigd», teinkte’n.

– «Ja, det skær skje», sa traullkjærringa, «ønska dine skær bli oppfylt straks du kommer inn tå døra hemme. Takk for skyssen».

Så smatt ho ut tå kjerra å for teill skogs.

Gubben var i tvil heile vægen hemmatt. Væl hemme på væg inn komm’n i tanker om att’n alikavæl skuille ta med sæ heisækken inn fær å tørke’n litt etter reigne som hadde kømmi på væg teill butikken.

Med det samma’n kom inn dæra så følte’n færandringer på kroppen.
Kjærringa som sto borte ved komfyr’n såg på’n å slo heinna sammen å utbraut:
– «Neimein Ola, hæ har du gjort. Du ser jo ut som deingonga vi gifte øss».

N’Ola svara:
– «Det er ingenting mor, sjå her».

Hain tok heisækken å binnte å riste ut heie, å aillt vart med ein gong teill skinnende gull å edelsteiner.

– «Ola, du er ung å sprek, å rike har vi vørtti. Hæ har skjedd….».

– «Dein stærste overraskelsen er att», sa’n Ola, å binnte å brætte ned bokksa fær å vise fram stasen.

Kjærringa slo heinna sammen med eit færskrække uttrykk i anseikte å sa:
– «Hæ er det du har steillt istainn nå…».

N’Ola glana nedover å vart like færbause, å utbraut:
– «Å nei. ……….Je glæmte at je hadde mærra i dag»!!

Haikar

Detta skjedde da’n Kjell Magne var ong. Hain hadda akkuratt fått lappen, å fækk låne bil’n teill far sin, fær å dra teill Hamar på kino. På væg hemmatt plokke’n opp ei jinte som sto å hailke.

Etter ei stauinn ba’a’n om å stanse, å drog opp skjørtte å blotte låra.

– «Vil du forsætta»? spordd’a færførende.

N’Kjell Magne nikke, å forsætte å kjøre.

Litt etter ba’a’n om å stoppe att, greip hånna hass å stakk deinn oppuinner skjørtte.

– «Vil du fortsætta»? hviske ho.

N’Kjell Magne nikke, å forsætte å kjøre att.

Jinta sukke oppgitt, å ba’n stoppe einnå ein gong. Denna gonga åpn’a smekken hass, tok ut «dingsen» hass å spordde:
– «Vil du at je skær steikke’n inn fær dæ»?

– «Ja, det må du gjæra, fattern kommer teill å bli sprættsint om je kommer hemmat med snabel’n heingende ute»!

Trivsel på aildershjemmet

A Aud kjørdde ruinnt på aildershjemmet i ruillestol, tute å laga billyder.

N’Hans stoppe henner:
– «Førekort takk»! sa’n.

Ho ga’n ein gammaill kassalapp.

– «Greit, kjør vid’re».

Neste gong ba’n on vognkort, å ho ga’n ein særviett.

– «Ok, kjør videre».

Trea gonga ho kommer, hopper’n Hans fram, splitter naken med reisning. A Aud bråstoppe å utbraut med eit smil:
– » Promillekontroll.»…

Feilparkering

Grue-præsten kjørdde inn teill bi’n, å fær det att det var vansk’li å finna ein parkeringsplass, stoppe’n i ei parkering forbudt sone. Hain skreiv ein forklarende lapp å la i frontruta:

– «Har eitt vikti ærende i kjerkjas tjeneste. Færlat mæ mine sinder».

Seinere kom parkeringsvakt Are, å sjæl om hain hadde vørt altergutt, hadde’n itte særlig sains fær detta skrifteordet. Da præsten kom atteinne teill bil’n, fainn’n ei parkeringsbot å eitt notat:

– «Led mæ itte inn i fristelse, hvis je itte bøteleigger dæ, mister je jobben»!

Førerkortbilde

N’Kjell Magne var på bilteillsynet fær å få færnye førerkortet sitt, å der måtte’n stå i ein gærlang kø i langt over ein time, føre det vart hass tur.
Irritert over aill denna bortkaste tia vart anseikktsuttrøkke hass tå ein heiller sinna karakter på bilde i det nye førerkorte.
Hain gikk bort teill ein tå funksjonæra å sa att’n itte kuinne ha det slik.
Funksjonær’n såg neie på bilde, å sa
– «Detta ser heillt greit ut. Det er slik du kommer teill å sjå ut da pol’tie stopper dæ alikavæl.