Finna sæ sjæl – i India 2

N’Kjell Magne å kjærringa var i India på ferie, i håp om å reidde ækteskapet.

Der meillte dam sæ på eit «finna sæ sjæl – kurs».

Etter sæks daar sa’n Kjell Magne:
– «Je trur je er nøtt teill å kjøpe mæ eit slikt kastemærke».

– «Hæffer det»?

– «I fire daar har hain gurun pekt på painna mi, å sagt «Ingenting der».

Kjell Magne og kona var i India på ferie, i håp om å redde ekteskapet.

Der meldte de seg på et «finne seg selv – kurs».

Etter seks dager sa Kjell Magne:
– «Jeg tror jeg er nødt til å kjøpe meg et slikt kastemerke».

– «Hvorfor det»?

– «I fire dager har han guruen pekt på pannen min, og sagt «Ingenting der».

Finna sæ sjæl – i India

N’Kjell Magne å kjærringa hadde drigi på ferie teill India, i håp om å finna nåe som kuinne reidde ækteskapet.

På eit marked fækk dam sjå guruer som låg på spiker, klatre i eit tau som «sto tå sæ sjæl» å – ein som bles i ei fløyte slik at eit reip reiste sæ heilt tå sæ sjæl.

Litt seinere sneik kjærringa hass sæ dit att, å fær gærmye peinger fækk’a kjøpt fløyta, å lærdd hæss’a skuille spelle.

Så fort’n Kjell Magne hadde sævne, fainn’a fram fløyta å binnte å spelle.

Å uinder over aille uindere, dyna hass Kjell Magne «fækk flaggstang».

Med lysende auger smaug’a dyna tå’n, å fækk sjå……. at snora i pysjamasboksa hass sto rætt opp.

Kjell Magne og kona hadde reist på ferie til India, i håp om å finne noe som kunne redde ekteskapet.

På et marked fikk de se guruer som lå på spiker, klatret i et tau som «sto av seg selv» og – en som blåste i en fløyte slik at et rep reiste seg helt av seg selv.

Litt senere snek kona seg dit igjen, og for veldig mye penger fikk hun kjøpt fløyta, og lært hvordan hun skulle spille.

Så snart Kjell Magne hadde sovnet, fant hun frem fløyta og begynte å spille.

Og under over alle undere, dyna til Kjell Magne «fikk flaggstang».

Med lysende øyne smøg hun dyna av ham, og fikk se……. at snora i hans pysjamasbukse sto rett opp.

Denna er ifrå Hof

Dam spellte «Amazing grace» på Solør-radion, å’n Bjørn bussjåfør snøfte, å sa:
– «Detta er ei gammaill dreikkevise frå Hof, som hetter «Ein masa-gris».

De spilte «Amazing grace» på Solør-radioen, og Bjørn bussjåfør snøftet, og sa:
– «Dette er en gammel drikkevise fra Hof, som heter «Ein masa-gris».

(Hof var en kommune som ble slått sammen med Åsnes i 1964)

Rådhusrestauranten

Det er itte mitt bord…..

Etter litt over 20 år i Amerika, bestæmmte’n Arild sæ fær å ta ein bedre middag på Rådhusrestauranten, slik hain hadde gjortt færrje gonga hain var hemme.

Det samma bordet var ledig, så hain sætte sæ, å fækk stoppe ein kelner.

– «Veit du», sa’n Arild med eit smil, «je trur det er akkurat fæm år sea je sætte mæ her»!

– «Je beklagar», stønne kelnern, «mein du må veinte på tur, du som aille are»!

Det er ikke mitt bord…..

Etter litt over 20 år i Amerika, bestemte Arild seg for å spise en bedre middag på Rådhusrestauranten, slik han hadde gjort forrige gangen han var hjemme.

Det samme bordet var ledig, så han satte seg, og fikk stoppet en kelner.

– «Vet du», sa Arild med et smil, «jeg tror det er akkurat fem år siden jeg satte meg her»!

– «Jeg beklager», stønnet kelneren, «men du må vente på tur, du som alle andre»!

I Amerika

Kjell Magne på ferie i ammerika

Brudeparet ankom New York å sjekket inn i brudesuitten. 
Brura gikk bort teill vinduet fær å åpne glase, mein sklei å datt rætt ut.
Helldivis fær henner, så lainn’a mjukt i ein sæpplekonteiner.

Akkurat da gikk’n Kjell Magne å kjærringa færbi, å nåe færbause sa’n Kjell Magne:
– «Er det itte typisk ammrikansk?  Bruk å kast»!

Kjell Magne på ferie i Amerika

Brudeparet ankom New York og sjekket inn i brudesuiten.
Bruden gikk bort til vinduet for å åpne det, men skled og datt rett ut.
Heldigvis for henne, landet hun mykt i en søplecontainer. 

Akkurat da gikk Kjell Magne og kona forbi, og noe forbauset sa Kjell Magne:
– «Er det ikke typisk amerikansk?  Bruk og kast».

Det fineste på kærn

N’Kjell Magne såg på butikkdama, å sa:
– «Kain je få stille dæ eit litt rart spørsmål»?

Etter å ha lurdd litt, sa a ja, å hain spordde:
– «Hæ sinns du er det fineste på ein kær»?

Ho teinkte sæ om lite grainn, lyste opp å svara:
– «Navv’ern».

– «Navlen»?

– «Ja, mein bære da’n er prikken over i’en».

Kjell Magne så på ekspeditrisa, og sa:
– «Kan jeg få stille deg et litt rart spørsmål»?

Etter å ha lurt litt, sa hun ja, og han spurte:
– «Hva synes du er det fineste på en kar»?

Hun tenkte seg om lite grann, lyste opp og svarte:
– «Navlen».

– «Navlen»?

– «Ja, men bare da den er prikken over i’en».