Tørst baker

 

Dein tørste bakern var itte aillti like heldig med bløtkaken.
Da var det oftest lærlingen Lars Erik som måtte ta støyten.
Ein dag da bakern hadde tigi sæ ei ærbespause på bar’n over gata, kom ein sprættsint kuinde inn med ei bløtkake som så heilt færfærdeli ut.
Nukk ein gong var det’n Lars Erik som fækk gjønnomgå, å det færtærdde’n sjefen da’n kom atteinne.
– «Kuinden sa att’n skuille dukke hugu ditt i krem, trøkke kakebætten inn i aille åpninga i hugu ditt å pynte dæ med blåber», færtærdde Lars Erik.
– «Å hæ sa du da»? spordde bakern.
– «Je»? sa’n Lars Erik, «je bære beklaga at du itte var teillstede».

Den tørste bakeren var ikke alltid like heldig med bløtkakene.
Da var det oftest lærlingen Lars Erik som måtte ta støyten.
En dag da bakeren hadde tatt seg en arbeidspause på baren over gaten, kom en rasende kunde inn med en bløtkake som så helt forferdelig ut.
Nok en gang var det Lars Erik som fikk gjennomgå og det fortalte han sjefen da han kom tilbake.
– «Kunden sa at han skulle dukke hodet ditt i krem, trykke kakebunnen inn i alle åpninger i hodet og pynte deg med blåbær», fortalte Lars Erik.
– «Og hva sa du da»? spurte bakeren.
– «Jeg»? sa Lars Erik, «jeg bare beklaget at du ikke var tilstede».