
Inkassoansattes idealvækt er ca. 5 kilo, inkludert urna!
Inkasso-ansattes idealvekt er ca. 5 kilo, inkludert urna!
To kærer sitter på ein pub å prater.
Pluss’li seier dein eine:
– «Du … hvis je ligger med kjærringa di, å ho føder min onge, vil det bety at vi er i slækt»?
– «Nei, je trur itte det», svara dein are, «mein det vil i aill faill bety at vi er skulls».
To karer sitter på en pub å prater.
Plutselig sier den ene:
– «Du … hvis jeg ligger med din kone, og hun føder min unge, vil det bety at vi er i slekt»?
– «Nei, jeg tror ikke det», svarte den andre, «men det vil i alle fall bety at vi er skuls».
A Jenny sinns ho kjinnte at ein kær på bussen:
– «Jøss, er det dæ, Ola»?
Ja da, det var nå det.
– «Gud, hær gammaill å stygg du har vørtti».
N’Ola såg på a, å sa:
– «Gammaill har nå du vørtti å, mein stygg har du vøri støtt».
Jenny syntes at hun kjente igjen en kar på bussen:
– «Jøss, er det deg, Ola»?
Ja da, det var nå det.
– «Gud, hvor gammel å stygg du har blitt».
Ola så på henne, å sa:
– «Gammel har nå du blitt å, men stygg har du alltid vært».
Je nævner itte navn her ……………….
Da dam gifte sæ, vart dam enie om at dam itte skuille krangle.
Fær å uinngå krangling, inngikk dam ein avtale:
– da ho vart sur på’n, skuill’a gå på kjøkkne.
– da hain vart sur på henner, skuille’n gå sæ ein tur.
Nå driver ho restaurant å hain er ein vælkjeinnt orienteringsløper.
Jeg nevner ikke navn her ……………….
Da de giftet seg, ble de enige om at de ikke skulle krangle.
For å unngå krangling, inngikk de en avtale:
– da hun ble sur på ham, skulle hun gå på kjøkkenet.
– da han ble sur på henne, skulle han gå seg en tur.
Nå driver hun restaurant, å han er en velkjent orienteringsløper.
Ei nygift blondine kom inn på RTV’n på Flisa, fær å lære å bruke dein nye, avanserte kaffetraktern ho hadde fått i brøllupsgave. Sæljarn færklardde i detalj hæss det skuille gjæras, om hæss a slo’n på, innstillig tå timer’n, å hæss a kuinne gå å leigge sæ å få nytrakte kaffe da a sto opp.
Eit par vikur etterpå komm’a innom att fær å kjøpe nåa kassetter, å sæljarn lurdde på hæss det gikk med kaffetraktern.
– «Joa, dein er heilt fantastisk, lagar innmari go kaffe», svara blondina, «mein je sinns det er tongvinnt att’n må gå å leigge sæ fær å få sæ ein kopp kaffe».
En nygift blondine kom inn på RTV butikken på Flisa, for å lære å bruke den nye, avanserte kaffetrakteren hun hadde fått i bryllupsgave. Selgeren forklarte i detalj hvordan det skulle gjøres, om hvordan hun slo den på, innstillig av timeren og hvordan hun kunne gå å legge seg og få nytraktet kaffe da hun sto opp.
Et par uker etterpå kom hun innom igjen for å kjøpe noen kassetter, å selgeren lurte på hvordan det gikk med kaffetrakteren.
– «Jo da, den er helt fantastisk, lager innmari god kaffe», svarte blondina, «men jeg synes det er tungvint at man må gå å legge seg for å få seg en kopp kaffe».
I gamle daar, da’n Lars Erik var ong å tøff, kjørdd’n ruint på ein Harley Davidson, med skinnkleer å det som hører med. Etter nåa år var hain leder fær «Solør Råknullers», eiller hæ det var fær tøfft navn dam hadde.
Ein dag kom hain å gjeingen hass opp mot Flisabrua, å oppo brukanten sto det ei vældreigd blondine, som skuille teill å hoppe i ælva, så dam stoppe. Eit par lænsmainnsbetjenter sto på litt avstainn, å prøvde å gotala med jinta, mein om dam gikk nemmre skreik a att a skuille hoppe.
N’Lars Erik braute sæ færbi purken, å sa:
– «Hei søta, hæ gjær du utpå brukanten a»?
Ho svara, med tårer i aua:
– «Je skær ta live tå mæ»!
N’Lars Erik ville itte framstå som mjuk å følsom, mein hain var smart å sa:
– «Vel, føre du hopper, snuppa mi, kain du itte gji mæ eit gærheitt kjiss»?
Ho lente sæ bakover, å’n Lars Erik fækk det heiteste kjisse hain nåen gong hadde fått, umiddelbart færdd tå eit teill, å eit teill.
Anpusten stønne’n Lars Erik:
– «Herregud, detta er det bæste je har opplevd. Hæffer blir du itte me mæ på baksæte, så kain vi leva live i lag. Teinkj hæ gærbra detta kuinne vøri? … Hæffer ville du ta live tå dæ, færresten»?
– «Færeildra mine liker itte at je kler mæ ut som jinte»!
I gamle dager, da Lars Erik var ung og tøff, kjørte han rundt på en Harley Davidson, med skinnklær og det som hører med. Etter noen år var han leder for «Solør Råknullers», eller hva det var for tøft navn de hadde.
En dag kom han og gjengen hans opp mot Flisabrua, å oppå brukanten sto det ei veldreid blondine, som skulle til å hoppe i elva, så de stoppet. Et par lensmannsbetjenter sto på litt avstand, og forsøkte å tale med jenta, men om de gikk nærmere skrek hun at hun skulle hoppe.
Lars Erik braute seg forbi purken, å sa:
– «Hei søta, hva gjør du utpå brukanten da»?
Hun svarte, med tårer i øynene:
– «Jeg skal ta livet av meg»!
Lars Erik ville ikke framstå som mjuk og følsom, men hain var smart å sa:
– «Vel, før du hopper, snuppa mi, kan du ikke gi meg et brennende hett kyss»?
Hun lente seg bakover, å Lars Erik fikk det heteste kysset han noen gang hadde fått, umiddelbart fulgt av et til, å et til.
Andpusten stønnet Lars Erik:
– «Herregud, dette er det beste jeg har opplevd. Hvorfor blir du ikke med meg på baksetet, så kan vi leve livet i lag. Tenk hvor bra det kunne vært? … Hvorfor ville du ta livet av deg, forresten»?
– «Foreldrene mine liker ikke at jeg kler meg ut som jente»!
Dein goe gamle VW-bobbla hadde motor’n bak, mein det var jo itte aille kvinnfælka som var heilt oppdatert på teknikk.
Ein værm sæmmarsdag kom blonde, pene Berit kjørende ned mot Flissuinne, da motor’n hennes pluss’li stoppe.
Ho trille inn ved kjosken hennes Hanna, åpne pansere å såg …. motor’n var borte vækk.
Da kom det ei ainna boble frå Flisa, å a Berit vinke å fækk stoppe dein.
Bak ratte satt a Tove, ei ainna blondine, å a Berit færklardde hæ som var gæli.
– «Det er itt’nå problem», sa a Tove, «du kain få låne ein motor tå mæ, fær je har ein ækstra ein i bagasjeromme».
Den gode gamle VW-bobbla hadde motoren bak, men det var jo ikke alle kvinnfolka som var helt oppdatert på teknikk.
En varm sommerdag kom blonde, pene Berit kjørende ned mot Flissundet, da motoren hennes plutselig stoppet.
Hun trillet inn ved kiosken hennes Hanna, åpnet panseret å så …. motoren var borte vekk.
Da kom det en annen boble fra Flisa, å Berit vinket å fikk stoppet den.
Bak rattet satt Tove, en annen blondine, å Berit forklarte hva som var galt.
– «Det er ikke noe problem», sa Tove, «du kan få låne en motor av meg, for jeg har en ekstra en i bagasjerommet».