Ei lita jinte satt å teigne pappa å mamma, da’a binnte å teinkje på bæssfæreildra, å færeildra damms. Ho gikk å spordde mor si:
– «Mamma, hærtte kommer meinnisja frå? Je meiner, har vi færeildre aille samman»?
– «Gud skapa først’n Adam å’a Eva», svara mor henners, «å dam fækk onger, som fækk onger, å slik har det fortsætt heilt teill nå».
Jintongen nikke, å sætte sæ teill å teigne att. Etter ei stauinn mått’a ha ein ny blåfærje, å gikk på romme sitt etter dein. Der dreiv far hennes å sætte opp ei hylle, så ho spordde hain å om hæss meinnisjom hadde vørtti teill.
– «Fær gærmange år sea», svara hain, «var vi aille apekatter, men etter hærtt utvikle nåa tå apekatta sæ teill slik vi er i dag».
Jinta gikk atteinne teill mor si å sa:
– «Mamma, du prøvde å lure mæ med at Gud skapa meinnisja. N’Pappa færklardde at vi har utvikkle øss ifrå apekatter».
Mora smilte å svara:
– «Du skjønner, je prater om mi slækt, hain prater om si».
Kommentarer