Klassekamm’rat?

A Tove måtte teill taunnlegen, der det var ansatt ein ny ein.

Da a les på diploma hass, som hang på veiggen, kjinnta att navne teil ein kjækk, mærkhåre gutt som hadde gått i klassa hennes på Åsnes Vidregående Skole fær omtreinnt 30 år sea.  Ein ho hadde vøri litt betatt tå. 

Kuinne det væra hain?

Da’n åpne dæra, å ba a komma inn, slo a ifrå sæ dein tanken.  Denna nesten fleinskaille gubben med litt langt hår i nakken, å eit annsekt så skrokkette som ein sviske, var ailt fær gamaill teill å ha vøri hennes klassekammerat.

Mein etter att’n var ferddi, å hadde sagt «Null hull», hadde nysgjerigheta vørti fær stor, så ho spordde omm’n hadde gått på Åsnes Ungsomsskole, å ja da, det hadde’n.

– «Hæsse år da da»?

– «Je var ferddi der i 85».

– «Da var nukk du i klassa mi», juble a Tove.

Hain såg på a.  Så sa denne stygge, gamle, hælvvægas skaillete, gråhårete, småfeite å ækkle gubben:

– «Hæ var det du uinnerviste i, a»?

Gjær hær som heilst

Ei vældreigd, blond studine frå Våler kom inn på kontore teill dein kjække, onge professorn, å sa:
– «Je gjær hær som heilst fær å bestå æksanen»!

Ho lente sæ mot’n, strauk håre atteinne å såg’n djupt inn i aua, å sa:
– «Je meiner der… je gjær absoluitt aillt»!

Hain såg a inn i auga, å sa:
– «Aillt»??

– «Ja, absoluitt aillt»!

Hain lente sæ atteinne, å sa:
– «Er du villi teill å …………………….. studere»?

Vil du ha mat?

Kjærringa spordde gubben sin omm’n ville ha frokost:

– «Hæ seier du teill eigg å beiken, ei brøskive å ein kopp kaffe»?

– «Nei takk, je er itte suiltinn», svara’n, «denna viagra’n har gjort at je itte har matløst».

Nåa timer seinere spær’a omm’n vil ha lunch, å teillbir’n tomatsuppe, hemmebaka ruinn-støkker å eit ostesmærebrø, mein hain svarar det samma:

– «Nei takk, je er itte suiltinn, denna viagra’n har tigi ifrå mæ matløsta».

Da det vart middastid, spordd’a om hæ’n ville ha:

– «Vil du ha kjøttkater i bron saus eiller pølser i pottisstappe»?

– «Nei, viagra’n har tigi ifrå mæ aill matløsta».

Denna gonga svara a gærsint:

– «Vell, i så faill, kom dæ tå mæ, så je får eta.  Je er gærsuiltinn».

Sværrjes stærkeste mainn

Solørlaget innafær brukte å avsluitte tæffa sine på nemmste bar.

Der hadde dam ansætt «Sverjes sterkeste mainn» som bartiender, med sine svulmende store biceps, breie skuildre å oppompede muskler var’n ein aille var reidd fær.

Gjønnom nåa år hadde’n utfordre gjesta med denna oppgava:

– Dein som greidde å presse ein eineste dråpå ut tå ein sitron, etter att hain hadde skvisa’n først, skuille få 5.000 kroner.

Hitteill hadde ingen greidd det, sjæl to som kaillte sæ Norges sterkeste mainn hadde måtte gitt sæ.

Inn dæra kom ein mager, spinkel staka, som såg ut som omm’n hadde nukk med å løfte fjærnkontrolla hemme.  Det såg ut som om eineste form fær træning hain kuinne gjæra, var å løtfte blikke å teinkje tonge tanker.

– «Je tær utfordringa», sa’n med spinkel stæmme.

Etter at aille hadde sluitte å le, sa bartender’n OK, tog fram ein sitron å presse aill safta ut tå’n, som så mange gonger fær, føre’n ga ifrå sæ dein ihjælklæmte sitron.

Aille vart likbleike, da dam såg at denna spinkle gubben greidde å skvise sæks dråpår ut tå sitron på første færsøk.  Dam skreik tå jubel, da bartender’n måtte bla opp 5.000 kroner.

– «Hæsse i aill væla greidde du detta», spordde ein, «driver du med karate eiller nåe sleik rart»?

– «Å nei da.  Je ærber som innkrævar i skatteetaten»!

Ei nigift blondine

Ei nigift blondine kom inn på RTV’n på Flisa, fær å lære å bruke dein nie, avanserte kaffetraktern ho hadde fått i brillupsgave.  Sæljarn færklardde i detalj hæss det skuille gjæras, om hæss a slo’n på, innstillig tå timer’n, å hæss a kuinne gå å leigge sæ å få nitrakte kaffe da a sto opp.

Eit par vikur etterpå komm’a innom att fær å kjøpe nåa kassetter, å sæljarn lurdde på hæss det gikk med kaffetraktern.

– «Joa, dein er heilt fantastisk, lagar innmari go kaffe», svara blondina, «mein je sinns det er tongvinnt att’n må gå å leigge sæ fær å få sæ ein kopp kaffe».

Korridorpassieint

Eit sjekkeli rasshæl tå ein direktør hadde fått nåe inn i H%&¤#tte vonnt i magan, å vart seinnt teill Sentralsjukehuset på Kongsvinger fær uinnersøkelse.  Der vart’n «korridorpassieint» teill å binne med.

Hain oppførdde sæ «som hemme», kjæfte å kommanderte pleiera ruint som om dam var hass ansatte.

Etter ei staunn var’n fresk at, meinnte’n, å ville ut der i frå.  Detta pågikk heilt teill a Unni kom på vakt.  Ho gikk rætt inn teill’n å sa:

– «Je må ta tæmpen på dæ»!

– «Hæffer i H#####e skær du det, je føler mæ heilt fin»?

– «Slik er regla», sa a Unni.

– «Ja, så steikk detta h¤##¤ttes tærmometre i kjæften på mæ, da».

– «Det er itte slik vi gjær det her, her skær det måles i anus, leigg då på magan».

Hain klaga, masa å kjæfte, men la sæ teill sluitt på magan å beit sammen teinna da’n kjinnte nåe hart treinge inn i ræva hass.

Slik vart’n liggan i bortimot ein time, å’n fækk itte sagt eit eineste ord, fær det er vanskeli å kjæfte, dan’n ligger på ein gærdiger maga.  Mein hain lurdde fælt på hæffer så mange lo, å hæ dam lo tå.

Teill sluitt kom dåkktern, som å binnte å gap-skratte.

– «Hæ f#¤# er det aille ler tå»? spordde’n, «har dam aildri sett ein direktør ta tæmpen fær»???

– «Jo da, mein ailldri med ein tannbørste»!

Blondiner….

Ei blondine var gjenganger på fødeavdelingen. Da ho hadde fått sin ått’ne onge, spordde overlegen henner om det itte snart var nukk.

Blondina var enig, mein kom like fuillt dit att fær både niende å tiende gong.  Hær gong hadde overlegen ein alvorli prat me’a, å hær gong låvå ho at det var siste gong.

Da ho allikevæl kom att fær ellevte gong, hault overlegen ei streing færmaningstale ått‘a, å sa at nå måtte det væra slutt.

 – «Ja», sa blondina bestæmmt, «nå er det sluitt, fær nå har je eindeli fønni ut tå hæ det kommer tå».

Go beskrivelse….

N’Reidar å a Mari hadde vøri gift i 25 år, å hain spordde hæss ho ville beskrive’n. 

Ho svara:
– «Jo, du er ein A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M type».

– «Å hæ faan skær detta beti»? spordde’n.

– «Atletisk, Charmant, Deilig, Elegant, Fantastisk, Gudommelig, Heit, Imponerende, Likandes å Muskuløs».

Hain smilte lykkelig, mein så komm’n på nåe:
– «Du hoppe over B, J å K».

– «Je Bære Kødder»!